Mess

Hver eneste skolestart setter jeg meg selv skyhøye mål om og bli en ny og bedre person. Leksene skal gjøres minst to dager i forveien, om ikke før vi har fått de utdelt og orden skal i det hele tatt være mellomnavnet mitt. Men når jeg kommer til stykket innser jeg atdet verken fysisk eller psykisk er mulig og bli en ny person. Litt vel dypt, men jeg kommer alltid til å være den som prioriterer uting framfor det fremtidlige mellomnavnet mitt.

Mao. kommer jeg alltid til å være hun som sover med tomme potetgullposer og tomflasker i senga, som legger de uspiste matpakkene fra gårsdagen i nattbordskuffen, for at mamma ikke skal bli heartbroken og slutte og smøre lunsjen min som jeg egentlig elsker, og hun som har fått seg et eget roterom (les: walk-in-closet), som jeg forøvrig ikke har vært i på en stund, grunnet at døra, som at en eller annen idiotisk grunn går innover, ikke vil gå opp.



I følge mitt søvnbehov bør jeg legge meg med potetgullposen min nå. Kl. 05.00 ringer forhåpentligvis vekkeklokken. Savnern. Har ikke hørt fra han siden torsdag. Fredag valgte han nemlig og være badass mot meg.