Hurray

Jeg håper mediagutter ikke lar buksa si gnage i rumpa, lar håret sitt leve et eget liv og drar tørre fleiper om alle som kun er eier av photoshop 2.0. Og dersom det viser seg at de er av den typen med ett øyenbryn, begynner jeg å gråte. Akkurat som jeg gjorde i stad når jeg takket ja til plassen ved medier og kommunikasjon i Fredrikstad. Jeg har alt for mange fordommer mot folka i den hvite og røde byen der, så hurra meg og skål for den.

Er det en ting i hele verden jeg ville dratt med meg til bilær-og-båter-de-tutær-og-bråkær-byen, er det hun ekstremt pene og blurry brunetta på bildet.

Jobb

Døgnrytmen skriker etter meg, eller kanskje det er omvendt. Noe er ihvertfall galt når jeg ligger her kl. 3 om natten, like våken som en 5 år gammel snørrete gutt i en lekebutikk med grønn genser, ADHD og mellomrom mellom tenna. Greit nok, det er sommerfeie, men når man har en jobb som venter på deg om få timene, bør man kanskje ta skriket på alvor. Bingo! Jeg har et problem. Derfor blogger jeg nå. Har skjønt det er det som skal til, et problem. Det er liksom greia mot å blogge. Sett at jeg helst skulle blogget om mindre relevante ting som at jeg lukter hårfjerningskrem, og at jeg snart setter ut en annonse på bikkja mi på ebay. Eller Finn.no.
Legger ut et random søtt bilde, bare fordi han er så hunk der!